Selv om jeg mer enn gjerne gjemmer meg under sofaen når mamma begynner å snakke om at vi skal dra på trening, tross alt så er det kaldt og da vil jeg heller være sofasliter enn trenings hund. Men selv om det er veldig deilig å ligge på sofaen er det så morsomt å komme sammen med vennen mine. I dag møtte Max, Nils, Ticama, Kira og Silva. Så jeg må gjerne kjekke meg litt for de jentene altså. Men mamma er utrolig glemsk altså. Tenk at hun hadde glemt godbiter, HALLO, det går jo ikke ann. Heldigvis hadde mammaen til Ticama som jeg kunne få slik at mamma og jeg kan samarbeide. Hun skulle egentlig ha med skinkeost på tube men hun er visst blitt litt gammel så derfor så klarer hun ikke bøye seg så langt ned hele tiden. Men i hverfall, vi kom i gang, og jeg må bare ha det sagt, jeg har funnet ut at dette er så utrolig gøy, så i dag fant jeg ut at jeg skulle løfte litt på halen, slik Max gjør, men den ble ikke like flott, men den kommer etterhvert.
Oppdretteren min hadde gjort en avtale med mamma at hun skulle fikse noen bevegelse bilder, men det ble video av oss alle sammen. Jeg syntes at alle fortjener å få bli med i dette innlegget mitt.
Her er jeg og mamma:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435152739951952&set=o.284623971047&type=2&theater
Her er Max:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435152549951971&set=o.284623971047&type=2&theater
Så har vi Nils:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435152406618652&set=o.284623971047&type=2&theater
La meg få presentere Kira:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435152286618664&set=o.284623971047&type=2&theater
Så har vi Ticama:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435152076618685&set=o.284623971047&type=2&theater
Sist og faktisk minst Silva:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435152013285358&set=o.284623971047&type=2&theater
Siste bildetagningen denne gangen ble dette:
https://www.facebook.com/photo.php?v=435148623285697&set=p.435148623285697&type=2&theater
Så når jeg kom hjem var dette resultatet:
Man er ganske sliten etter alt sammen.
Mamma fant denne karen og den fikk og være med i bloggen min.Ingen jeg kjenner. Men likevel, det er en Dachs.
Det skjer en del fremgang med meg. Ingen skal si at jeg er dum. Jeg har noen ganger trengt litt lengre tid enn andre kanskje, og det er nok mye på dette at jeg trenger litt tid på å bli trygg men det kommer seg. Jeg syntes ikke lengre at menn er så skumle.
Men jeg er nok litt tøffere når jeg ikke er i bånd, men hver time skjer det noen endringer med meg.
Jeg er ikke sånn super begeistret for dette hvite kalde greiene dere mennesker kaller snø, men vi har ikke hatt så mye av det at det gjør noe.
Nå begynner det å bli bedre vær slik at det er lettere og mer kos å være ute.
Vel vel natta alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar