Ny uke, nye gleder og rampestreker

Det er dessverre alt for lenge mellom hver gang jeg får skrevet men det er den en ganske naturlig grunn til, jeg har nemlig oppdaget papirkurven.  Det er jo rene skattekammeret. Matmor ble så sur ( kan ikke forstå det) at hun ikke en gang gadd å ta bilder av alt arbeide jeg hadde laget, det er ikke rot det er kunst, hun sa at dette er det ikke noe å skryte av, haha hvem har spurt henne? Jeg mener at det er det, hvorfor bruke mange penger på å resirkulere papir, jeg kan fikse det... tror jeg skal ta meg tid til å søke IVAR renevasjon om det er en slik jobb til meg.

Vel jeg er stadig ute på farta, i dag kom det noen hvite ting dalende ned fra lufta, jeg likte det ikke, det var vått og kaldt, men da matmor sa at dette var snø tror jeg at jeg har møtt dette snø tingene før men da var jeg liten å søt nå er jeg bare søt.

Jeg blir bedre og bedre, og på Lørdag bestemte jeg meg for å tenke ordet tur, tror mennesker kaller det telepati, men hos meg ble det hundopati hvor jeg tenkte hele morgene på at jeg ville ut på tur, og sendte de tankene til matmor og vet dere jeg er bare supergod,HAHA for den virket på Siv Anita og. Så hun ble med. Så vi dro av sted.

Men før jeg viser frem bildene skal dere se noe:

Dette bildet er tatt ca 9 desember, det var 6 dager før hu gærne matmora mi( fysj, håper hun ikke ser det jeg sa nå, for da får jeg vel ikke mer tørrfisk) jeg mente før hun snille greie , flinke matmor hentet meg den 17 Desember, gud så flink jeg er  å ro ting i land, vel tørrfisk reddet.

Dette bildet er tatt ca 9 desember, mulig 8, husker ikke. 

Dette bildet er tatt Lørdag 11 Januar. Det er ganske stor forandring sier de. Ikke kan de se det de kaller knokler. Og jeg må si at jeg føler meg super topp i form.










Da har jeg laget meg et bildedryss. Og disse bildene er lagt ut på Facebook, så dere har nok sett de før, men anyway, her er de men det er litt sånn hulter til bulter:







Dette er da Siv. Tante Siv som jeg sier, det er hun med han mannen som pratet Persisk til meg, som om jeg liksom skjønte det.

Etter turen må man ha mat, og da kan man håpe at mamma har noe til oss.

Kongen på haugen det er meg.

Jeg er heldig som får bo her, det er så mye fine steder å gå tur.

Storebroren min har noe rare greier, hver gang vi er ute på tur så må han absolutt rulle seg, jeg blir nesten litt flau på hans vegne.

Jeg prøver å dressere han, si at han skal dekke. Men hører han.... nei.

Så da løper jeg like så godt av sted, gidder ikke være sammen med sånne gamle , "hører når jeg vil høre" hunder.

Jeg har hørt jeg, eller mulig det er bare rykter, men at vi Dachser kan brukes til det meste, så da hopper jeg av  sted som en hare, for hvem vet hvor haren hopper?!

Du har sisten., haha klarer ikke få tak i meg.

Jeg er vakthund, speider etter farer, farene denne gangen var noen krøllete hvite saker, jeg tenkte på puddel, helt til den sa Bææææ, puddel med halsbetennelsen kanskje. Men de holdt seg på avstand.

Sportrening.

Denne overlykkelige , store greia her er storebroren min, vi har ikke samme far altså

Er det mulig en godbit her?

De folka mine er så kjedelige, så jeg driver litt av sted for meg selv

JA JEG KLARTE DET, jeg klarte å få han til å dekke.

Så når kvelden endelig kom, vi var slitne alle sammen, så var det fint å legge seg å sove.










Ha en flott uke alle sammen, i morgen er det sånn ringgreie igjen. ( Nei jeg mener ikke ringe runde)



Klem fra Rune