Kjære Liv.
Jeg er deg evig takknemlig for at jeg fikk lov å ha Rune. Han er bare verdens beste og jeg har i løpet av den korte tiden ( nærmer seg vel 3 uker) blitt utrolig glad i og knyttet til den lille klovnen. Klart at jeg skal være ærlig å si at jeg angrer mange ganger, men det er bare mens det står på som verst. Som når han spiser opp alle skoene mine, tisser eller driter inne, eller finner ut at han skal markere på hver en plass. Men totalt sett så er han rett og slett en gromgutt, og han er min. Jeg vet egentlig ikke om det finnes ord som dekker min het takknemlighet. Jeg var i sjokk tilstand da jeg så bilder av han første gangen, etter at han var hentet. Jeg kjente at tårene rant, og en enorm sorg i hjertet mitt men jeg visste at han ville få det bra. Du gir 120% for hundene dine og det er noe som gjenspeiler seg i hundene. Jeg ser på knotten her han ligger, tenker at han har verdens beste valpebakgrunn, den første tiden er så viktig og at tiden han var hos den andre , ikke har ødelagt så alt for mye, det ser jeg når jeg i dag jobber med han, men samtidig ser jeg at han var ødelagt i sin tilitt til menneskene, jeg ser at hun har ødelagt mye men at det ser ut til å¨bli bedre
Takk Liv for en fantastisk tillitt fra din side og at jeg er så heldig å kunne kalle han min.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar