Mamma har delt filmklippet på Facebook veggen til oppdretteren min, men jeg må fortelle om turen.
Jeg skjønte fort at dette ble en trimtur med trening av det mamma kaller froskelårene mine( bakbeina) Ikke at jeg har sånne froskelår, jeg er jo ikke en frosk men jeg har behov for å trene de opp, og vi kan ikke bare klatre så da ble det løpetur, både i skogen, langs skogsveier og til slutt asfalten. Mamma fikk tatt bilder da vi løp siste biten hjem.https://www.facebook.com/photo.php?v=454035891396970&set=vb.100003716897313&type=2&theater¬if_t=like
Jeg koser meg på sånn tur, mamma holder på å lære meg forskjellen på Høyre og Venstre, rett frem, så jeg må konsentrere meg, samt at jeg lærer ordet jobb, og da får jeg ikke tisse absolutt der jeg vil. Men klart at det er ikke så morsomt for mamma når vi løper hver vår vei, eller stopper akkurat når det passer oss selv.
Fordelen med å trene på asfalten er at jeg får slipt klørne mine.
Jeg har fortsatt en tedens til å skal kjefte på alle, jeg må jo fortelle de at de skal passe seg, men mamma har funnet en løsning på det, hun sier, " Gå på, flink gutt, stolt av deg, bra ... Og da glemmer jeg å be de flytte seg. Folk bare smiler når vi kommer , vi ser kanskje litt snåle ut der vi kommer. Men men man skal ikke skue hunden på håret.
Så når jeg kom hjem så jeg at Robert Sørlie har satt kursen mot Alaska, for å delta i dette hundeløpet
Iditarod : Det blir jammen å heie på han.
Vi heier på deg, bjeff, bjeff. Eller jeg heier på hundene dine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar